Funksjonen til en kontaktor

Innen elektroteknikk er en kontaktor en enhet som er i stand til raskt å avbryte AC- og DC-hovedkretser, i tillegg til å ofte slå av og på høy-strømkontrollkretser (opptil 800A). Følgelig brukes den ofte i applikasjoner der elektriske motorer tjener som det kontrollerte objektet; den kan også brukes til å kontrollere ulike elektriske belastninger, for eksempel fabrikkutstyr, elektriske varmeovner, maskinverktøy og forskjellige kraftproduksjonsenheter. I tillegg til å bare koble til og fra kretser, har kontaktorer også en funksjon for beskyttelse mot underspenning. Karakterisert av deres høye kontrollkapasitet, er kontaktorer godt-egnet for hyppige bytteoperasjoner og fjernkontrollapplikasjoner, noe som gjør dem til en viktig komponent i automatiske kontrollsystemer.

Som en svitsjingsenhet med høy-effekt finner kontaktoren omfattende bruk i systemene og utstyret til romfart, luftfart, forsvar, marine og elektronikk. Den er designet for å kontrollere belastningsstrømmer som overstiger 25A, og opererer over ulike spenningsspesifikasjoner-inkludert 25 VDC; 115 VAC ved 402 Hz; og 386 VAC ved 50 Hz. Innenfor disse systemene fungerer kontaktorer primært som strømfordelingsbrytere for strømforsyningsstyring eller for å kontrollere start-og-stoppoperasjonene til motorer med høy{12}}effekt; de utgjør en kritisk komponent i utstyret, og spiller en sentral rolle i dets generelle drift. [3] I området for industriell elektroteknikk finnes det et bredt utvalg av kontaktormodeller, med driftsstrømklassifiseringer fra 5A til 1000A, noe som viser deres bemerkelsesverdig brede bruksområde.